Da har jeg endelig fått gjort ferdig den første ordentlige betaversjonen av PolitiskDebatt.no. Det er en rekke små glipper, og funksjonsmessig er denne versjonen (v0.2) veldig halvveis, men det er mulig å prøve ut og se hvordan det fungerer. Og det innebærer vel at nettstedet er publisert, nå som vi lever i «betaversjonenes tidsalder».
Nedenfor har jeg limt inn den første bloggposten jeg har skrevet om PolitiskDebatt.no, som beskriver digitaliseringen av den offentlige debatten og hva nettsiden egentlig er til for. Den er også publisert på blogg.politiskdebatt.no.
torsdag 28. januar 2010
Aviser og eviser
Hva skal vi kalle aviser på lesebrettene? E-avis? Det virker veldig klønete. Kanskje de rett og slett kan hete «evis»?
(Ok, så handler denne posten litt om å gjøre mitt til å sørge for at det ikke er noe tvil om at ordet «evis» er en åpenbar sammendragning av uttrykket e-avis dersom det på et eller annet tidspunkt skulle komme noen for å registrere evis og hevde at det er «deres» ord...)
(Ok, så handler denne posten litt om å gjøre mitt til å sørge for at det ikke er noe tvil om at ordet «evis» er en åpenbar sammendragning av uttrykket e-avis dersom det på et eller annet tidspunkt skulle komme noen for å registrere evis og hevde at det er «deres» ord...)
torsdag 10. desember 2009
Saktehevende sosiale fenomener
Noe av det unike med Twitter er hvor fort det går. Vips, så er en tanke blitt til en kortmelding publisert til titalls, hundrevis, tusenvis eller millioner av mennesker. Nettopp derfor er det fascinerende paradoksalt at nettopp Twitter ble brukt til å dele ideen om «verdens beste brød». Eller som @ptolemy skrev:
Brødet det er snakk om er «no-knead bread», funnet opp av Jim Lahey og beskrevet i en artikkel av Mark Bittman i New York Times (eller se på bloggen Bread, Water, Salt, Oil..., som har hele oppskriften uten å kreve at du logger inn (1)). @Ptolemy var imidlertid ikke den eneste. Det er skrevet tusenvis av tweets om brødet. @Doron skriver: «First no-knead bread attempt. Crunchy crust, tastes yummy, stunted due to pilot error. Second batch already going.» @Tonyjudd skriver: «I just baked a "No Knead" bread, hope it turns out OK.» @Arielito skriver: «My first-ever no-knead bread a resounding success. Expect it to become a weekly event.»
Bloggerne har fulgt opp med å skrive mer utdypende kommentarer om hvordan brødet fungerer. Brødet er beskrevet på Smitten Kitchen, Wednesday Chef, Bake my day, Eat (med en bildeserie av selve prosessen), Lovely scones, og The Unemployed Cook, for å nevne noen. Felles for alle er at de har gode bilder av brødet, og at brødbakingen er en suksess (det er tilogmed laget en egen samling av bilder av brødet på Flickr).
For brødet er virkelig både ekstremt godt og ekstremt lett å lage. Trikset er nemlig å la brødet heve i 14-18 timer. Ved å gjøre det slipper man å elte, og når man slipper å elte gjør det ikke så mye at deigen er mer klissete. Høyere fuktighet fører igjen til en mer effektiv heveprosess, slik at brødet blir enda bedre.
Hvis hele poenget med brødet er å gi det god til til å heve, er det fascinerende at ingen har tenkt på det før. Uten andre ingredienser enn mel, vann, gjær, salt og tid har vi hatt teknologi nok til å bake dette brødet i godt over hundre år. Nettopp derfor er det et fascinerende paradoks at det er i «vår tid» --- tiden vi liker å beskrive som sterkt preget av tidsklemmer, sosiale medier og kravet om effektivitet --- at brødet hvis viktigste ingrediens er god tid blir «funnet opp». Og ikke bare det, oppskriften har tilogmed blitt spredd ut til et stort antall mennesker gjennom nettopp sosiale medier som Twitter.
OPPDATERING: Jeg vet selvsagt at langhevede brød ikke er «nye» nå, og at de ikke ble funnet opp i høst. Det jeg mener med å skrive at de er «nye» er derfor ikke annet enn at de er nye nok for mange nok mennesker til å få så stor oppmerksomhet som de har fått.
(1) Her er det forresten interessant å merke at gjengivelsen ikke er et opphavsrettighetsbrudd av den enkle grunn at oppskrifter ikke beskyttes av opphavsretten.
holy crap - i just made incredible bread http://bit.ly/P2Fc5
Brødet det er snakk om er «no-knead bread», funnet opp av Jim Lahey og beskrevet i en artikkel av Mark Bittman i New York Times (eller se på bloggen Bread, Water, Salt, Oil..., som har hele oppskriften uten å kreve at du logger inn (1)). @Ptolemy var imidlertid ikke den eneste. Det er skrevet tusenvis av tweets om brødet. @Doron skriver: «First no-knead bread attempt. Crunchy crust, tastes yummy, stunted due to pilot error. Second batch already going.» @Tonyjudd skriver: «I just baked a "No Knead" bread, hope it turns out OK.» @Arielito skriver: «My first-ever no-knead bread a resounding success. Expect it to become a weekly event.»
Bloggerne har fulgt opp med å skrive mer utdypende kommentarer om hvordan brødet fungerer. Brødet er beskrevet på Smitten Kitchen, Wednesday Chef, Bake my day, Eat (med en bildeserie av selve prosessen), Lovely scones, og The Unemployed Cook, for å nevne noen. Felles for alle er at de har gode bilder av brødet, og at brødbakingen er en suksess (det er tilogmed laget en egen samling av bilder av brødet på Flickr).
For brødet er virkelig både ekstremt godt og ekstremt lett å lage. Trikset er nemlig å la brødet heve i 14-18 timer. Ved å gjøre det slipper man å elte, og når man slipper å elte gjør det ikke så mye at deigen er mer klissete. Høyere fuktighet fører igjen til en mer effektiv heveprosess, slik at brødet blir enda bedre.
Hvis hele poenget med brødet er å gi det god til til å heve, er det fascinerende at ingen har tenkt på det før. Uten andre ingredienser enn mel, vann, gjær, salt og tid har vi hatt teknologi nok til å bake dette brødet i godt over hundre år. Nettopp derfor er det et fascinerende paradoks at det er i «vår tid» --- tiden vi liker å beskrive som sterkt preget av tidsklemmer, sosiale medier og kravet om effektivitet --- at brødet hvis viktigste ingrediens er god tid blir «funnet opp». Og ikke bare det, oppskriften har tilogmed blitt spredd ut til et stort antall mennesker gjennom nettopp sosiale medier som Twitter.
OPPDATERING: Jeg vet selvsagt at langhevede brød ikke er «nye» nå, og at de ikke ble funnet opp i høst. Det jeg mener med å skrive at de er «nye» er derfor ikke annet enn at de er nye nok for mange nok mennesker til å få så stor oppmerksomhet som de har fått.
(1) Her er det forresten interessant å merke at gjengivelsen ikke er et opphavsrettighetsbrudd av den enkle grunn at oppskrifter ikke beskyttes av opphavsretten.
tirsdag 24. november 2009
EITI og sosiale medier
I det siste har jeg vært hyret inn av det internasjonale sekretariatet til Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) for å lage en strategi for deres bruk av sosiale medier. EITI er et internasjonalt initiativ for åpenhet i utvinningsindustrien. Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Først skjer det to ting på én gang: (1) Selskaper rapporterer hvor mye de har betalt i skatt, og (2) staten rapporterer hvor mye de har fått betalt. Deretter skal en uavhengig revisor gå igjennom tallene og publisere en rapport hvor tallene blir satt opp ved siden av hverandre. Rapporten bidrar dermed til en faktabasert debatt om åpenhet og korrupsjon i utvinningssektoren.
Med tanke på at den kanskje viktigste målsetningen med initiativet er å muliggjøre den debatten som er nødvendig for å skape et grunnlag for politiske endringer og en faktisk reduksjon av korrupsjonen, er det åpenbart at EITI kan ha god nytte av sosiale medier. Med sosiale medier er det lettere å dele informasjon og kunnskap, og det er lettere å delta. Å overføre deler av den offentlige samtalen om åpenhet i utvinningsindustrien fra tradisjonelle medier til sosiale medier vil således bidra til å styrke debatten, sikre flere mennesker tilgang til å delta i debatten, gjøre debatten mindre begrenset av landegrenser, og gjøre deltakerne mer kunnskapsrike.
Du kan lese hele sammendraget fra strategiarbeidet på EITI sine hjemmesider, eller lese et utdrag der de mer spesifikke EITI-detaljene er utelatt på engelske Elbo Spiff.
Med tanke på at den kanskje viktigste målsetningen med initiativet er å muliggjøre den debatten som er nødvendig for å skape et grunnlag for politiske endringer og en faktisk reduksjon av korrupsjonen, er det åpenbart at EITI kan ha god nytte av sosiale medier. Med sosiale medier er det lettere å dele informasjon og kunnskap, og det er lettere å delta. Å overføre deler av den offentlige samtalen om åpenhet i utvinningsindustrien fra tradisjonelle medier til sosiale medier vil således bidra til å styrke debatten, sikre flere mennesker tilgang til å delta i debatten, gjøre debatten mindre begrenset av landegrenser, og gjøre deltakerne mer kunnskapsrike.
Du kan lese hele sammendraget fra strategiarbeidet på EITI sine hjemmesider, eller lese et utdrag der de mer spesifikke EITI-detaljene er utelatt på engelske Elbo Spiff.
lørdag 14. november 2009
Dagens twittertips til NRK: Programoppdateringer
I serien tips-til-en-TV-kanal har turen kommet til NRK, og fokuset denne gangen er nyskapende bruk av Twitter.
Det er vanskelig å vite hva som skjer i kveldens sending av NRKs samfunnsaktuelle debatt- eller debattaktige programmer (type Redaksjon EN, Ikveld, Dagsnytt Atten, Viggo på lørdag, Urix og Skavlan). De av programmene som har en hjemmeside har ofte ingen informasjon om hva som skjer akkurat denne kvelden, eller de skriver litt om det men uten å gi en helhetlig oversikt. Å lete etter info via de forskjellige nettsidene er dessuten relativt ineffektivt.
Det ligger i disse programmenes natur å bestemme kveldens tema iløpet av dagen, så det går ikke an å publisere programmet lang tid i forveien. Idet tema og gjester er bestemt, burde det vel ikke holdes hemmelig? Det er her Twitter kommer inn:
Kjære NRK, kan dere ikke lage én Twitter-konto til hvert av disse programmene, som utelukkende twitrer kveldens program? Twitterkontoen Redaksjon1prog kunne for eksempel ha skrevet følgende klokka 15.21 en tilfeldig onsdag: «Ikveld kommer Jon Wessel-Aas (@jonwesselaas) og Helga Pedersen (@helgape) for å diskutere EUs datalagringsdirektiv.»
Og når dere har gjort det, kan dere lage Twitterlister over disse programoppdateringskanalene. De fleste av de programmene jeg har nevnt passer inn i lista «debatt», og noen i lista «aktuelt». Videre er det ingenting som hindrer dere i å lage Twitterkontoer for andre typer programmer, som for eksempel Radioteateret: «Ikveld sender vi Shaws klassiker Pygmalion som ble spilt inn av NRK i 1957.»
Én ting er det imidlertid litt viktig å huske på. Man bør skille programoppdateringene fra alt annet programmene eventuelt vil bruke Twitter til. Kontoene bør utelukkende twitre én eller to tweets om kveldens program. Det er nettopp derfor eksempelet mitt var @redaksjon1prog.
Politisk kvarter bør forresten også få en Twitter-konto, men de må nesten twitre om morgendagens program en gang iløpet av kvelden før, for at folk skal rekke å få det med seg :-)
Lykke til!
Det er vanskelig å vite hva som skjer i kveldens sending av NRKs samfunnsaktuelle debatt- eller debattaktige programmer (type Redaksjon EN, Ikveld, Dagsnytt Atten, Viggo på lørdag, Urix og Skavlan). De av programmene som har en hjemmeside har ofte ingen informasjon om hva som skjer akkurat denne kvelden, eller de skriver litt om det men uten å gi en helhetlig oversikt. Å lete etter info via de forskjellige nettsidene er dessuten relativt ineffektivt.
Det ligger i disse programmenes natur å bestemme kveldens tema iløpet av dagen, så det går ikke an å publisere programmet lang tid i forveien. Idet tema og gjester er bestemt, burde det vel ikke holdes hemmelig? Det er her Twitter kommer inn:
Kjære NRK, kan dere ikke lage én Twitter-konto til hvert av disse programmene, som utelukkende twitrer kveldens program? Twitterkontoen Redaksjon1prog kunne for eksempel ha skrevet følgende klokka 15.21 en tilfeldig onsdag: «Ikveld kommer Jon Wessel-Aas (@jonwesselaas) og Helga Pedersen (@helgape) for å diskutere EUs datalagringsdirektiv.»
Og når dere har gjort det, kan dere lage Twitterlister over disse programoppdateringskanalene. De fleste av de programmene jeg har nevnt passer inn i lista «debatt», og noen i lista «aktuelt». Videre er det ingenting som hindrer dere i å lage Twitterkontoer for andre typer programmer, som for eksempel Radioteateret: «Ikveld sender vi Shaws klassiker Pygmalion som ble spilt inn av NRK i 1957.»
Én ting er det imidlertid litt viktig å huske på. Man bør skille programoppdateringene fra alt annet programmene eventuelt vil bruke Twitter til. Kontoene bør utelukkende twitre én eller to tweets om kveldens program. Det er nettopp derfor eksempelet mitt var @redaksjon1prog.
Politisk kvarter bør forresten også få en Twitter-konto, men de må nesten twitre om morgendagens program en gang iløpet av kvelden før, for at folk skal rekke å få det med seg :-)
Lykke til!
onsdag 11. november 2009
Tabloid 2.0
TV2s debattprogram Tabloid skal legges ned, etter ni år på lufta. Kan mangel på tilgjengelighet være noe av grunnen til at det ikke har gått så bra med Tabloid?
For å se på Tabloid har man måttet slå på TVen rett før klokka sju, og dermed la vær å se Dagsrevyen. Tabloid har ikke gått i reprise, og det er ikke mulig å se programmet på nettet uten å betale for en hel måneds abonnement på TV2 Sumo. Det har også vært vanskelig å finne ut hva som er temaet og hvem som er gjester på kveldens Tabloid.
Som en erstatning skal TV2 starte et nytt debattprogram (det eneste TV2 har avslørt om dette nye programkonseptet så langt er at det ikke skal gå samtidig med Dagsrevyen...). I den anledning vil jeg gjerne gi TV2 tre små tips ut ifra det jeg tror er nødvendig for at Tabloid 2.0 kan bli en suksess:
1. Gjør programmet tilgjengelig. Send det i reprise minst én gang (kan godt sendes sent på kvelden), og legg det ut på nettet. Om dere må kan dere ta betalt, men ikke mer enn fem kroner og ikke som en del av en abonnementsordning. Ingen gidder å betale for helt abonnement bare for å se én episode av et Tabloid-program (og ingen planlegger å se ti sendinger til den neste måneden), men fem kroner er så lite at folk ikke engang tenker seg om. Bare det er enkelt nok å finne riktig program og få startet avspillingen.
2. Gjør det lett å finne ut hva kveldens program er om. Skriv temaet som tittel på den øverste saken på tv2.no/programtittel (ikke skjul temaet i en vag tittel for å «skape spenning»). Lag en Twitter-konto som poster én tweet hver dag, inneholdende temaet for kveldens sending så snart temaet er satt. Husk at det aldri skal være mer enn én tweet på denne tema-info-kontoen. Annen info blir spam for folk som bare ønsker å få vite det de trenger å vite for å bestemme seg for om de ønsker å se sendingen eller ikke. Lag gjerne en primærkonto i tillegg, der kan dere skrive så mye dere vil.
3. Legg til rette for «skyggedebatter». Lag en fin og entydig hashtag (#tv2tabloid kunne funket for Tabloid), inviter folk til å diskutere fra programmet (bruk skjermplass til hashtag og Twitterlinker), og følg med på skyggedebattene underveis i programmet, slik at dere kan plukke opp spørsmål og gode poeng folk twitrer underveis.
Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til, TV2! Norge har veldig god bruk for et åpent og tilgjengelig debattprogram på TV2, som kan være med på å sette dagsorden og sørge for politiske beslutninger blir underbygget av dype og konstruktive debatter. For å få til det og lykkes må dere gjøre programmet tilgjengelig.
Lykke til :-) Gleder meg til å se Tabloid 2.0!
For å se på Tabloid har man måttet slå på TVen rett før klokka sju, og dermed la vær å se Dagsrevyen. Tabloid har ikke gått i reprise, og det er ikke mulig å se programmet på nettet uten å betale for en hel måneds abonnement på TV2 Sumo. Det har også vært vanskelig å finne ut hva som er temaet og hvem som er gjester på kveldens Tabloid.
Som en erstatning skal TV2 starte et nytt debattprogram (det eneste TV2 har avslørt om dette nye programkonseptet så langt er at det ikke skal gå samtidig med Dagsrevyen...). I den anledning vil jeg gjerne gi TV2 tre små tips ut ifra det jeg tror er nødvendig for at Tabloid 2.0 kan bli en suksess:
1. Gjør programmet tilgjengelig. Send det i reprise minst én gang (kan godt sendes sent på kvelden), og legg det ut på nettet. Om dere må kan dere ta betalt, men ikke mer enn fem kroner og ikke som en del av en abonnementsordning. Ingen gidder å betale for helt abonnement bare for å se én episode av et Tabloid-program (og ingen planlegger å se ti sendinger til den neste måneden), men fem kroner er så lite at folk ikke engang tenker seg om. Bare det er enkelt nok å finne riktig program og få startet avspillingen.
2. Gjør det lett å finne ut hva kveldens program er om. Skriv temaet som tittel på den øverste saken på tv2.no/programtittel (ikke skjul temaet i en vag tittel for å «skape spenning»). Lag en Twitter-konto som poster én tweet hver dag, inneholdende temaet for kveldens sending så snart temaet er satt. Husk at det aldri skal være mer enn én tweet på denne tema-info-kontoen. Annen info blir spam for folk som bare ønsker å få vite det de trenger å vite for å bestemme seg for om de ønsker å se sendingen eller ikke. Lag gjerne en primærkonto i tillegg, der kan dere skrive så mye dere vil.
3. Legg til rette for «skyggedebatter». Lag en fin og entydig hashtag (#tv2tabloid kunne funket for Tabloid), inviter folk til å diskutere fra programmet (bruk skjermplass til hashtag og Twitterlinker), og følg med på skyggedebattene underveis i programmet, slik at dere kan plukke opp spørsmål og gode poeng folk twitrer underveis.
Da gjenstår det bare å ønske dere lykke til, TV2! Norge har veldig god bruk for et åpent og tilgjengelig debattprogram på TV2, som kan være med på å sette dagsorden og sørge for politiske beslutninger blir underbygget av dype og konstruktive debatter. For å få til det og lykkes må dere gjøre programmet tilgjengelig.
Lykke til :-) Gleder meg til å se Tabloid 2.0!
søndag 8. november 2009
Altut og andre datakilder
Uten et enhetlig sett av søkeord er det vanskelig å vite om alt annet som skrives og gjøres innenfor ett tema. Nå begynner vi imidlertid å nærme oss noe når det kommer til frigjøring, publisering og koordinering av offentlige datasett. Etter at jeg utfordret fornyingsminister Rigmor Aasrud (@rigmorap) til å lage det koordinerende nettstedet Altut.no i Aftenposten, har Olav Anders Øvrebø (@oovrebo) skrevet om Altut.no og hva som bremser det, der han også linker til Espen Andersen (@espenandersen), som har skrevet om Dataåpenhet og motforestillinger.
Olav Anders Øvrebø har imidlertid også gjort et solid kartleggingsarbeid og invitert til dugnad for å få på plass en oversikt over datakilder gjennom et Google Docs regneark (prøv eventuelt direktelinken). I tillegg har Sondre Bjellås (@sondreb) har laget wikien datakilder.no, som foreløpig er litt tom men har et stort potensiale.
Både regnearket og wikien viser hvor lett det er å få på plass et nettsted som Altut.no, og at utfordringen ligger i å overvinne det jeg har kalt «innhegningsmentaliteten i embedsverket». Får vi med oss Rigmor Aasrud på det?
Fordi det er veldig positivt at alle som er opptatt av datafrihet og offentliggjøring av allerede offentlige data vet om hverandre, foreslår jeg å bruke merkelappen #altut så mye som mulig. Altut, fordi det er enhetlig, nesten selvforklarende (iallfall for alle som kjenner til altinn.no), ikke brukes til noe annet, og er nær så kort man kan få det (140 tegn, 140 tegn...). Da blir det lettere å følge med. Kanskje vi også burde lage en blogg som samler sammen linker til alle blogginnlegg, kommentarer og nyheter om temaet? Eller er det nok om alle poster linker med merkelappen #altut på Twitter?
Olav Anders Øvrebø har imidlertid også gjort et solid kartleggingsarbeid og invitert til dugnad for å få på plass en oversikt over datakilder gjennom et Google Docs regneark (prøv eventuelt direktelinken). I tillegg har Sondre Bjellås (@sondreb) har laget wikien datakilder.no, som foreløpig er litt tom men har et stort potensiale.
Både regnearket og wikien viser hvor lett det er å få på plass et nettsted som Altut.no, og at utfordringen ligger i å overvinne det jeg har kalt «innhegningsmentaliteten i embedsverket». Får vi med oss Rigmor Aasrud på det?
Fordi det er veldig positivt at alle som er opptatt av datafrihet og offentliggjøring av allerede offentlige data vet om hverandre, foreslår jeg å bruke merkelappen #altut så mye som mulig. Altut, fordi det er enhetlig, nesten selvforklarende (iallfall for alle som kjenner til altinn.no), ikke brukes til noe annet, og er nær så kort man kan få det (140 tegn, 140 tegn...). Da blir det lettere å følge med. Kanskje vi også burde lage en blogg som samler sammen linker til alle blogginnlegg, kommentarer og nyheter om temaet? Eller er det nok om alle poster linker med merkelappen #altut på Twitter?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
