For litt over et år siden skrev jeg det korte innlegget Lagre alt, alltid i Aftenposten. En av de fascinerende tingene med debatten om datalagringsdirektivet er at det egentlig ikke har skjedd noe som helst de siste årene. De samme personene sier de samme tingene. Jeg melder meg herved på gjentakelsesleken, og gjentar:
Sjefene i Økokrim og Kripos, Einar Høgetveit og Odd Olsen Ingerø, skriver at datalagring må til fordi «trafikkdata kan være avgjørende for oppklaring av nær sagt alle typer saker». «Lagre alt, alltid»-strategien stopper imidlertid ikke der. Hva om vi monterer GPS-sendere i alle biler slik at vi kan lagre også denne formen for «trafikkdata» i mellom seks og 24 måneder? Ville ikke det gjort etterforskning lettere? Videre kan vi innføre personlige identitetskort som må benyttes hver gang man kjøper noe i en butikk, forby bruk av telefonkiosker uten ID-sjekk og registrere hvem som reiser hvor med kollektivtrafikk når. Det vil gjøre det mye lettere å være sjef i Økokrim og Kripos, men ønsker vi virkelig å leve i et slikt samfunn?
mandag 12. oktober 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
"og registrere hvem som reiser hvor med kollektivtrafikk når."
Det finnes allerede og kalles Flexus. Elektronisk billettsystem som har kostet flere hundre millioner (noe innføring av Datalagringsdirektivet også vil koste). Flexus gir ingen fordeler til forbrukere, kun ulemper. Du må registrere kortet hver gang du bytter transportmiddel, du blir loggført overalt og informasjonen har du ingen kontroll på.
Vanlig papirbilletter må bare ligge i lomma og du kan hoppe av og på hvilken som helst offentlig transport. Helt uten å legge fra deg digitale spor.
Bra poeng! Hvis Sporveiselskapene insisterer på at man skal registrere kortet hver gang man bytter transportmiddel, burde det iallfall gå an å ha anonyme kort man kan betale kontant for å fylle opp.
Legg inn en kommentar